Mastitt

Melkeprodusentene i Norge taper over 250 millioner kroner i året på grunn av mastitt hos melkekyrne. Dette tilsvarer ca kr 1000,- per ku per år (i en gjennomsnitts besetning). Ca 20 % av alle kyr behandles årlig for mastitt. Heldigvis har det vært en fallende tendens de siste årene, men forbedringspotensialet er fortsatt stort. Det er derfor all grunn til å unngå mastitt (og andre jursykdommer).

Det er svært mange faktorer som spiller inn på risikoen for at en ku skal få mastitt. Arvelige faktorer, klima i fjøset, fôring, vitamin og mineraltilskudd, vannkvalitet, smittepress, melketeknikk , hygiene og bruk av spenespray har alle betydning for risikoen for unngå mastitt. Det er viktig å gjøre alle ting riktig for å få best mulig belønning for arbeidet som melkeprodusent. Bare ett feilgrep kan koste tusener.

Mastitt forårsakes av forskjellige typer bakterier. Av og til treffer man på mastitt uten å finne bakterier. Det kan da dreie seg om sopp, virus, parasitter eller bakterier som trenger spesielle dyrkningsmedier.

Rent praktisk, hvordan skal mastitt unngåes?

	Rent og tørt. Unngå at kyrne ligger fuktig og i møkk. Skrap rent ofte.
	Varmt og lunt. Jur som blir avkjølt vil miste motstandskraft og bakterier får bedre mulighet til å formere seg, samtidig som antistoffene og "krigercellene" i juret blir mindre aktive. En infeksjon oppstår lettere. Derfor må kyrnes liggeplass være varm og lun. Trekk langsetter gulv vil lett kunne utløse en jurbetennelse.
	Unngå at bakterier trekkes inn i juret umiddelbart etter melking når spenekanalen fortsatt er åpen etter utmelkingen. Det er derfor viktig at juret er rent før melkingen starter, og at man hindrer bakterier i å kunne trenge inn i spenekanalen etter melkingen er ferdig. Det er derfor viktig å vaske juret skikkelig rent før melking, og så tørke det helt tørt. Deretter bruker man en spenespray som ikke gir rester i melken. Et ideelt middel er melkesyre som hurtig tar livet av mastittbakteriene, samtidig som det mykgjør spenehuden, er helt naturlig og er billig. Etter vask før melking kan man derfor dusje spenene med melkesyre (finnes i formulering med rett pH etc). Når melkingen er ferdig tørker man så juret med tørr klut og dusjer spenene igjen. På denne måten reduseres risikoen for innslep av bakterier. Etter melking bør kuen stå en stund og senere få legge seg på en ren og lun bås.

Mastittbekjempelse er en av de største utfordringene for både melkeprodusentene, meieriene, helestjenesten for storfe og for forskere verden over. Det er de små skritt framover, og øye for detaljer som kan bedre økonomien for melkeprodusenten. Hver gang du får mastitt går det uavkortet fra din inntekt. Det samme gjelder hver gang du kjøper et for dyrt driftsmiddel.

Det er derfor all grunn til å se nærmere på BondeVet Spenespray som er basert på melkesyre, og som er meget konkurransedyktig på pris.