Storfe har store reserver av kalk i skjelettet, og noe sirkulerer i blodet. Rundt fødselen trekkes mye av kalken ut av blodbanen ned i juret, samtidig som kuen trenger kalk for å trekke sammen børen (livmoren) under fødselen. Vi ser også at de fleste kyr ikke spiser tilstrekkelig før fødselen. Alt dette fører i en del tilfeller til sterke veer, og i verste fall til melkefeber, altså en ku som ikke klarer å reise seg rundt fødselen. I uken etter fødselen når laktasjonen er sterkt stigende kan det også oppstå kalkmangel i blodet fordi mye av kalken blir fjernet med melken.

Risiko for melkefeber kan reduseres ved å gi kalkfattig fôr det meste av drektigheten (dette for å lære tarmen opp til bedre å suge opp den kalken som er i fôret) for så å gi kalkrikt fôr dagene før fødselen og utover i laktasjonen.

Hvis man allikevel opplever at en ku får problemer med å holde seg oppreist eller vanskeligheter under kalvingen bør man umiddelbart gi den en lettfordøyelig kalktilskudd.

Mange kalktilskudd inneholder klorid eller olje. Klorid gir skade på slimhinnene i spiserøret og vommen slik at det kan forverre situasjonen. Kyr med melkefeber kan ha vansker med å svelge, og hvis man da gir olje som havner i luftrøret (og eventuelt i lungene) kan dette få svært alvorlige konsekvenser.

Kyr som ikke reiser seg noen timer etter at kalktilskuddet er gitt må få behandling av dyrlege.